Norge har over tusen regulerte vannmagasiner som gjør det mulig å lagre vann i perioder med mye tilsig og spare det til kraftproduksjon senere. Men hvor mye vann bør egentlig slippes gjennom turbinene akkurat i dag? Det finnes sjelden et enkelt svar på det spørsmålet.
Været bestemmer regnestykket
Kraftselskapene har god oversikt over situasjonen her og nå: Hvor mye vann som er i magasinene, hvor mye som renner inn, og hva strømprisen er. Det vanskeligste er å vite hva som kommer i månedene framover. Blir høsten våt eller tørr? Kommer snøen tidlig, og hvor store mengder vil legge seg i fjellet?
Hver kubikkmeter vann som brukes i dag, kan ikke brukes på nytt senere på vinteren. Tapper man for raskt tidlig i sesongen, risikerer man knapphet og høye priser mot våren. Holder man derimot for mye igjen, risikerer man at magasinene fylles opp raskere enn beregnet.
Vannverdi: Forventet pris mot dagens behov
Disponeringen av magasinene handler derfor like mye om framtidig kraftbehov som om hydrologi. Et sentralt begrep i denne vurderingen er vannverdi. Enkelt forklart er dette et anslag på hva vannet er verdt dersom man sparer det til senere, sammenlignet med gevinsten ved å produsere strøm i dag.
En kubikkmeter vann er sjelden like verdifull i en mild oktoberuke som under en kald sprengkuldeperiode i januar med toppforbruk. Har et magasin lite vann, stiger vannverdien, og det blir viktigere å spare. Er magasinene velfylte og utsiktene for tilsig gode, kan bildet derimot snu raskt.
Snøen i fjellet er også et vannlager
Når man ser på magasinfyllingen, er det lett å tenke at alt vannet allerede befinner seg bak demningene. Gjennom vinteren er imidlertid store mengder vann bundet opp som snø i fjellet.
Kraftselskapene følger derfor like nøye med på snømengdene i nedbørsfeltene som på selve vannspeilet. Mye snø gir trygghet for solid tilsig under vår- og sommerflommen, mens en snøfattig vinter betyr at magasinene får langt mindre påfyll enn normalt. Fyllingsgraden alene forteller altså aldri hele historien.
Magasinene må verken bli for fulle eller for tomme
Det kan virke intuitivt å holde magasinene så fulle som mulig, men det er sjelden god forvaltning. Hvis et magasin allerede er fullt når snøsmeltingen eller høstregnet setter inn, må vannet slippes forbi turbinene uten å produsere strøm. Dette kalles flomtap.
Ved flomtap går verdifull energi tapt for godt, samtidig som store vannmengder må håndteres trygt videre nedover i vassdraget. Magasinene må derfor ha et visst ledig volum – såkalt flomrom – for å fange opp store nedbørstopper.
Beslutninger under kontinuerlig usikkerhet
Regulering av vannmagasiner handler til syvende og sist om å håndtere risiko. Værprognoser, snømålinger, historiske data og hydrologiske beregninger gir gode holdepunkter, men ingen kjenner det nøyaktige værmønsteret flere måneder frem i tid. Beslutningene tas fortløpende ut fra det man vet i dag, mens naturen alltid har siste ord.
På magasinfyllingssiden på vannkart.no kan du følge den ukentlige magasinfyllingen og se hvordan nivåene utvikler seg gjennom sesongene i de ulike prisområdene.