Artikkel

Hva er tidevann, og hvorfor er forskjellen så ulik langs kysten?

I Mandal skiller det rundt en halv meter mellom flo og fjære. I Vadsø er forskjellen nesten fire meter. Her forklarer vi hva som skaper tidevannet, hvorfor utslaget varierer så mye langs norskekysten, og hvordan du bruker tallene i praksis.

Glemmer du å slakke fortøyningene i Bodø, oppdager du raskt hva tidevann er. I indre Oslofjord kan du ligge en hel sesong uten å tenke over det. Kreftene bak er de samme langs hele kysten. Det er utslaget som varierer.

Hvorfor stiger og synker havet?

Tidevannet skyldes tiltrekningskreftene mellom jorda, månen og sola. Månen betyr klart mest av de to himmellegemene, fordi den er så mye nærmere oss, mens sola bidrar med en mindre, men fullt merkbar del.

Norskekysten har halvdaglig tidevann, altså to høyvann og to lavvann i døgnet. Et tidevannsdøgn varer 24 timer og 50 minutter, litt lenger enn et vanlig døgn. Derfor går det rundt 12 timer og 25 minutter mellom hvert høyvann, og tidspunktene forskyver seg med omtrent 50 minutter fra dag til dag. Fjæra som var på sitt laveste klokka åtte i dag, er på sitt laveste i nitiden i morgen.

Springflo og nippflo

Hvor stort utslaget blir, følger månefasene.

Ved nymåne og fullmåne står jorda, månen og sola på linje. Kreftene trekker i samme retning, og vi får ekstra høy flo og ekstra lav fjære. Det kalles spring, eller springflo.

Ved halvmåne står månen og sola vinkelrett på hverandre sett fra jorda. Kreftene motvirker hverandre, og forskjellen mellom flo og fjære blir minst. Det kalles nipp.

Syklusen gjentar seg omtrent hver fjortende dag, og på steder med stort tidevann er forskjellen på en springperiode og en nippperiode godt synlig i fjæra.

Derfor varierer utslaget langs kysten

Tidevannet forplanter seg som en bølge, formet av landmassene, bunntopografien og jordas rotasjon. Kartverket oppgir denne forskjellen mellom høyeste og laveste tidevann:

StedHøyeste minus laveste tidevann
Mandal0,50 m
Oslo0,72 m
Bergen1,80 m
Kristiansund2,65 m
Harstad2,68 m
Narvik3,82 m
Vadsø3,97 m

Merk at dette er det maksimale spennet, ikke det du ser på en helt vanlig dag.

På Jærkysten og i Skagerrak er utslaget lite. Området ligger nær amfidromiske punkter, knutepunkter der tidevannsbølgen nærmest dreier rundt seg selv og det vertikale utslaget går mot null. Nordover forsterkes bølgen, og størst blir den innerst i lange fjorder og i Finnmark.

Høyvannstoppen forplanter seg også nordover langs kysten. Kartverket regner rundt seks og en halv time fra den passerer Stavanger til den når Kirkenes. Derfor inntreffer høyvann på helt forskjellige klokkeslett i Ålesund og Tromsø samme dag, og derfor må du bruke tabellen for stedet du faktisk skal til.

Været overstyrer tabellen

En tidevannstabell viser bare det astronomiske tidevannet, altså den delen som lar seg regne ut på forhånd. Faktisk vannstand påvirkes i tillegg av været.

Lavt lufttrykk gir høyere vannstand, som tommelfingerregel rundt én centimeter for hver hektopascal trykket faller. Høyt lufttrykk gir lavere vannstand. Pålandsvind stuver opp vannet mot land, mens fralandsvind trekker det ut.

Faller springflo sammen med kraftig lavtrykk og pålandsvind, kan væreffekten alene overstige en meter. Da snakker vi om stormflo.

Slik leser du tallene på vannkart.no

På tidevannssidene finner du neste flo, neste fjære og en tabell over høyvann og lavvann de nærmeste dagene for steder langs hele kysten. Høydene er oppgitt i centimeter over sjøkartnull, nullnivået sjøkartene bruker for dybder. I Norge er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann, med justeringer på Sørlandet og i indre Oslofjord der tidevannet er lite i forhold til værets virkning. I praksis er tallene i tabellen derfor nesten alltid positive.

Fisker du sjøørret, er de to timene rundt strømskiftet ofte de mest aktive, fordi vannbevegelsen setter byttedyr i drift. Padler du, gir trange sund og grunne terskler kraftig tidevannsstrøm når utslaget er stort. Legg passeringen til strømstille, eller gå medstrøms.

Dataene kommer fra Kartverkets åpne vannstands-API. For kortsiktige og kritiske vurderinger bør du kontrollere mot originaldata hos Kartverket.