NVE HydAPI
Hovedkilden i vannkart.no er NVE HydAPI. Herfra hentes målinger av vannstand, vannføring og i noen tilfeller vanntemperatur. Vannstand viser hvor høyt vannet står ved en bestemt målestasjon. Vannføring viser hvor mye vann som passerer målestedet per sekund, vanligvis oppgitt i kubikkmeter per sekund.
NVE-data brukes også til historikk og normalområder der slike data finnes. vannkart.no bruker dette til å vise om en måling ligger lavt, normalt, høyt eller svært høyt sammenlignet med historiske verdier for samme tid på året.
Vil du vite mer om hvorfor slike målinger finnes, kan du lese artikkelen Hvorfor måler vi elvene?.
Værdata fra Meteorologisk institutt og Yr
Der det er aktivert, viser vannkart.no værdata fra Meteorologisk institutt gjennom Yr-relaterte API-er. Værdata kan gi nyttig sammenheng, for eksempel ved nedbør, temperaturendringer eller vind. Slike data er et supplement til målingene fra NVE, ikke en erstatning for lokal vurdering.
Vann-Nett, Miljødirektoratet og Artsdatabanken
Miljøtilstand per vannforekomst hentes fra Vann-Nett, som forvaltes av Miljødirektoratet. Dataene viser økologisk og kjemisk tilstand klassifisert etter EUs vanndirektiv. Klassifiseringen oppdateres hvert sjette år.
Informasjon om ekte lakseførende strekninger hentes fra Miljødirektoratets karttjeneste for anadrome laksefisk, og kobles mot målestasjonens koordinater. For innlandsvassdrag brukes Artsdatabankens Artskart-data til å vise registrerte ferskvannsfisk nær stasjonen. Kilder: kart.miljodirektoratet.no og artskart.artsdatabanken.no.
Kartverket
Stedsnavn i nærheten av målestasjoner hentes fra Kartverkets stedsnavn-API. Disse brukes til å gi geografisk og kulturhistorisk kontekst på stasjonssidene, som fosser, fjell, kirker og kulturminner. Kilde: ws.geonorge.no.
Kartverket vannstand og tidevann
Tidevannssidene bruker Kartverkets åpne API for vannstands- og tidevannsdata. API-et gir beregnet flo og fjære for posisjoner langs kysten. Dataene er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 (CC BY 4.0), og Kartverket krediteres som kilde.
Statnett — kraftflyt
Siden Kraftflyt inn og ut av Norge viser fysisk kraftflyt mellom de norske prisområdene og nabolandene. Tallene hentes fra Statnetts driftsdata, som er systemoperatørens egen sanntidsrapportering fra kraftsystemet. Kallet gjøres fra vannkart.no sin egen server, ikke fra nettleseren din.
Fysisk flyt er ikke det samme som handlet utveksling. Fysisk flyt er strømmen som faktisk går i kablene i øyeblikket. Handlet eller planlagt utveksling er den kraften som er kjøpt og solgt i markedet på forhånd. De to avviker fra hverandre, og det er den fysiske flyten som vises.
Kartet viser også prisområdene i Sverige og Danmark, så flyt mellom dem får en synlig grense å stå ved. Danmark er utledet eksakt: skillet mellom DK1 og DK2 er Storebælt, altså hvilken øygruppe et område ligger på. Sverige er tilnærmet: Svenska kraftnät publiserer bare interaktive kart, og de ekte grensene følger kommunegrenser. SE1–SE4 er derfor snittet langs breddegrader etter Svenska kraftnäts egen beskrivelse av hvor områdene ligger. På nasjonal målestokk er avviket lite, men det er vår tilnærming — ikke en offisiell grense, slik de norske er.
Bakgrunnskartet på samme side viser de fem prisområdene NO1–NO5 og nabolandene. Prisområdegrensene kommer fra NVE. Selve kartbakgrunnen — kystlinjer og landegrenser — er Natural Earth i grov oppløsning, som er public domain. Det er bakgrunn, ikke data: landene er tegnet for at formen skal leses, og bærer ingen tall.
All geometri er hentet én gang og forenklet, ikke hentet på nytt ved hvert besøk. Prisområdegrensene er endret ti ganger fra 2004 til 2022, og landegrenser sjeldnere, så de står i praksis stille.
Statnett publiserer ingen bruksvilkår eller lisensangivelse for dette API-et. vannkart.no krediterer derfor Statnett som kilde, men er ikke en offisiell Statnett-tjeneste, og siden er verken laget i samarbeid med eller godkjent av Statnett. Kontroller originaldata hos Statnetts driftsdata ved behov.
Spotpris på strøm
Magasinfyllingssiden viser døgnsnitt for spotprisen i hvert prisområde ved siden av fyllingsgraden, fordi de to henger sammen: mye vann i magasinene gir normalt billigere kraft. Prisene hentes i dag fra hvakosterstrommen.no, som videreformidler prisdata fra ENTSO-E og regner om til kroner.
Prisen som vises er ren spotpris. Nettleie, avgifter, påslag og eventuell fastprisordning kommer i tillegg og varierer mellom nettselskap og avtale, så tallet er ikke det du betaler.
OpenStreetMap og Wikipedia
Kartgrunnlaget kommer fra OpenStreetMap. Enkel stedsinformasjon kan hentes fra Wikipedia for å gi kontekst rundt elver, innsjøer og steder der dette er tilgjengelig.
Viktige forbehold
Data kan være forsinket, midlertidig utilgjengelig eller inneholde feil. En målestasjon kan også ha lokale forhold som gjør at tallene må tolkes med forsiktighet. Ved kritiske vurderinger bør du kontrollere originalkilden hos NVE, Meteorologisk institutt eller andre relevante myndigheter.