Isavatn | vannkart.no

Vannstand ved Isavatn

Se oppdaterte målinger fra NVE for elver og innsjøer. Nyttig for fiskere, padlere og alle som følger med på vannet.

Hva viser vannkart.no?

vannkart.no er en uavhengig oversikt over vannstand, vannføring og enkelte tilleggsdata fra åpne norske datakilder. Tjenesten er laget for fiskere, padlere, hytteeiere, grunneiere og andre som vil følge med på forholdene i elver og innsjøer.

Slik bør målingene brukes

Dataene hentes fra blant annet NVE HydAPI, Meteorologisk institutt og Vann-Nett. Målinger kan mangle, være forsinket eller variere mellom målestasjoner, og vannstand må alltid tolkes lokalt. Bruk siden som veiledning, ikke som offisiell flom- eller sikkerhetsvarsling.

Henter målestasjoner ...

Kart over målestasjoner

Kartet viser målestasjoner med tilgjengelige vannstands- og vannføringsdata. Klikk på en stasjon for siste måling, og husk at enkelte målinger kan være forsinket eller midlertidig mangle.

Laster kart og stasjoner ...

Målestasjoner og sanntidsdata

Listen under fylles med et utvalg målestasjoner når tjenesten får svar fra datakildene. Kortene kan vise vannstand, vannføring, vanntemperatur, værdata og historisk normalsammenligning der slike data finnes.

Om målestasjonen

Isavatn er en målestasjon i Bremanger, Vestland som registrerer vannstand, med målinger tilbake til 26. oktober 1992.

Nøkkeldata

Stasjon-ID86.26.0

StatusAktiv

KommuneBremanger

FylkeVestland

Målingervannstand

Aktiv siden26. oktober 1992

Sist data hos NVE7. mars 2026

TypePrivat, pålagt

EierSFE AS

Meter over havet976 m

VassdragMidtre yksneelva

InnsjøIsevatnet

Nedbørfelt3,72 km²

Reguleringregulert m/magasinregulering

Første reguleringsår2006

Koordinater61.8156, 5.8359

🐟 Harr & ØrretArtskart har registrert ørret, harr, røye, sik m.fl. nær målestasjonen (innen ca. 5 km).

Historiske toppverdier

Høyeste vannstand978,57 mRegistrert 2024-12-02 · basert på 5 år

Vannmiljø

VannforekomstVatnefjord-midtre

Økologisk tilstandGod

Kjemisk tilstandIkke klassifisert

Se vannforekomsten i Vann-Nett

Visste du at …

Stasjonen ligger ved Midtre yksneelva.
Nedbørfeltet til stasjonen dekker 4 km² og har sitt høyeste punkt på 1 666 meter over havet.
32.1 % av nedbørfeltet er dekket av isbre. Smeltevann fra breen bidrar til vannføringen, særlig i varme somre.
Vassdraget er regulert for kraftproduksjon med 1 magasin. Første regulering ble gjort i 2006.
Den økologiske tilstanden i vassdraget er klassifisert som God — innenfor EUs mål for vannkvalitet.
I dette innlandsvassdraget er det registrert forekomster av ørret, harr, røye, sik m.fl. innen ca. 5 km fra målestasjonen, basert på Artsdatabankens Artskart-data.
Nær stasjonen reiser fjellet Svartevassnyken seg.

Hva betyr vannstand? · Alle målestasjoner

Om vannkart.no

vannkart.no samler oppdaterte målinger av vannstand og vannføring fra NVE og viser dem på et kart som er lett å bruke. Målet er å gjøre offentlige hydrologiske data mer forståelige for vanlige brukere, enten du følger en bestemt elv, sjekker forholdene i en innsjø eller vil se hvordan vannet endrer seg etter regn og snøsmelting.

Siden er laget for fiskere, padlere, grunneiere, hytteeiere, friluftsfolk og andre som følger med på vannet. For en fisker kan vannføring, vannstand og vanntemperatur si mye om forholdene før turen. For padlere kan raske endringer, høy vannføring og værutvikling være viktige signaler. For alle brukere gir grafene et raskt bilde av om målingen ligger lavt, normalt, høyt eller svært høyt sammenlignet med historisk normalområde for samme tid på året.

Vannstand og vannføring er ikke det samme. Vannstand viser hvor høyt vannet står ved et målepunkt, mens vannføring viser hvor mye vann som passerer et punkt per sekund. Begge deler kan være nyttig, men tallene må alltid tolkes lokalt. En vannstand på én meter kan bety noe helt annet i én elv enn i en annen, og reguleringer, is, nedbør, snøsmelting og lokale bunnforhold kan påvirke målingene.

Værdata fra Yr og Meteorologisk institutt vises der det er tilgjengelig, slik at du kan se målingene sammen med temperatur, nedbør og vind. Dataene kommer fra offentlige datakilder som NVE HydAPI, Meteorologisk institutt, Vann-Nett, Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Kartverket (stedsnavn), OpenStreetMap og Wikipedia. Kildene kan være midlertidig utilgjengelige, og målinger kan være forsinket eller mangle. Bruk derfor vannkart.no som veiledning og oversikt, ikke som eneste grunnlag for sikkerhetsvurderinger.

Viktig: vannkart.no er ikke en offisiell varslingstjeneste og skal ikke brukes som eneste grunnlag ved fare, flom eller beredskap. Data kan være forsinket eller inneholde feil. Sjekk alltid Varsom.no og offisielle myndigheter i slike situasjoner.