Nigardsbrevatn | vannkart.no

Vannstand og vannføring ved Nigardsbrevatn

Se oppdaterte målinger fra NVE for elver og innsjøer. Nyttig for fiskere, padlere og alle som følger med på vannet.

Hva viser vannkart.no?

vannkart.no er en uavhengig oversikt over vannstand, vannføring og enkelte tilleggsdata fra åpne norske datakilder. Tjenesten er laget for fiskere, padlere, hytteeiere, grunneiere og andre som vil følge med på forholdene i elver og innsjøer.

Slik bør målingene brukes

Dataene hentes fra blant annet NVE HydAPI, Meteorologisk institutt og Vann-Nett. Målinger kan mangle, være forsinket eller variere mellom målestasjoner, og vannstand må alltid tolkes lokalt. Bruk siden som veiledning, ikke som offisiell flom- eller sikkerhetsvarsling.

Henter målestasjoner ...

Kart over målestasjoner

Kartet viser målestasjoner med tilgjengelige vannstands- og vannføringsdata. Klikk på en stasjon for siste måling, og husk at enkelte målinger kan være forsinket eller midlertidig mangle.

Laster kart og stasjoner ...

Målestasjoner og sanntidsdata

Listen under fylles med et utvalg målestasjoner når tjenesten får svar fra datakildene. Kortene kan vise vannstand, vannføring, vanntemperatur, værdata og historisk normalsammenligning der slike data finnes.

Om målestasjonen

Nigardsbrevatn er en målestasjon i Luster, Vestland som registrerer vannstand og vannføring, med målinger tilbake til 4. juni 1998.

Nøkkeldata

Stasjon-ID76.5.0

StatusAktiv

KommuneLuster

FylkeVestland

Målingervannstand og vannføring

Aktiv siden4. juni 1998

Sist data hos NVE9. juni 2026

TypePrivat, pålagt

EierSTATKRAFT ENERGI AS AVD REGION MIDT-NORGE

Meter over havet285 m

VassdragBreelvi/Jostedøla

Nedbørfelt65,29 km²

ReguleringUregulert

Koordinater61.6673, 7.2416

🐟 ØrretvassdragArtskart har registrert ørret nær målestasjonen (innen ca. 5 km).

Historiske toppverdier

Høyeste vannstand2,74 mRegistrert 2024-09-09 · basert på 5 år

Høyeste vannføring60,65 m³/sRegistrert 2024-09-09 · basert på 5 år

Vannmiljø

VannforekomstBreelvi

Økologisk tilstandIkke relevant

Kjemisk tilstandIkke klassifisert

Se vannforekomsten i Vann-Nett

Visste du at …

Stasjonen måler vannføring i Breelvi, som er en del av Jostedøla.
Nedbørfeltet til stasjonen dekker 65 km² og har sitt høyeste punkt på 1 946 meter over havet.
72.4 % av nedbørfeltet er dekket av isbre. Smeltevann fra breen bidrar til vannføringen, særlig i varme somre.
Breelvi er 5 km lang.
Middelvannføringen her er 38,87 m³/s, basert på 45 år med målinger.
I dette innlandsvassdraget er det registrert forekomster av ørret innen ca. 5 km fra målestasjonen, basert på Artsdatabankens Artskart-data.
I nærheten av stasjonen ligger Breheimsenteret.

Hva betyr vannstand? · Hva betyr vannføring? · Alle målestasjoner

Om vannkart.no

vannkart.no samler oppdaterte målinger av vannstand og vannføring fra NVE og viser dem på et kart som er lett å bruke. Målet er å gjøre offentlige hydrologiske data mer forståelige for vanlige brukere, enten du følger en bestemt elv, sjekker forholdene i en innsjø eller vil se hvordan vannet endrer seg etter regn og snøsmelting.

Siden er laget for fiskere, padlere, grunneiere, hytteeiere, friluftsfolk og andre som følger med på vannet. For en fisker kan vannføring, vannstand og vanntemperatur si mye om forholdene før turen. For padlere kan raske endringer, høy vannføring og værutvikling være viktige signaler. For alle brukere gir grafene et raskt bilde av om målingen ligger lavt, normalt, høyt eller svært høyt sammenlignet med historisk normalområde for samme tid på året.

Vannstand og vannføring er ikke det samme. Vannstand viser hvor høyt vannet står ved et målepunkt, mens vannføring viser hvor mye vann som passerer et punkt per sekund. Begge deler kan være nyttig, men tallene må alltid tolkes lokalt. En vannstand på én meter kan bety noe helt annet i én elv enn i en annen, og reguleringer, is, nedbør, snøsmelting og lokale bunnforhold kan påvirke målingene.

Værdata fra Yr og Meteorologisk institutt vises der det er tilgjengelig, slik at du kan se målingene sammen med temperatur, nedbør og vind. Dataene kommer fra offentlige datakilder som NVE HydAPI, Meteorologisk institutt, Vann-Nett, Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Kartverket (stedsnavn), OpenStreetMap og Wikipedia. Kildene kan være midlertidig utilgjengelige, og målinger kan være forsinket eller mangle. Bruk derfor vannkart.no som veiledning og oversikt, ikke som eneste grunnlag for sikkerhetsvurderinger.

Viktig: vannkart.no er ikke en offisiell varslingstjeneste og skal ikke brukes som eneste grunnlag ved fare, flom eller beredskap. Data kan være forsinket eller inneholde feil. Sjekk alltid Varsom.no og offisielle myndigheter i slike situasjoner.