Krågehølen | vannkart.no

Vannstand og vannføring ved Krågehølen

Se oppdaterte målinger fra NVE for elver og innsjøer. Nyttig for fiskere, padlere og alle som følger med på vannet.

Hva viser vannkart.no?

vannkart.no er en uavhengig oversikt over vannstand, vannføring og enkelte tilleggsdata fra åpne norske datakilder. Tjenesten er laget for fiskere, padlere, hytteeiere, grunneiere og andre som vil følge med på forholdene i elver og innsjøer.

Slik bør målingene brukes

Dataene hentes fra blant annet NVE HydAPI, Meteorologisk institutt og Vann-Nett. Målinger kan mangle, være forsinket eller variere mellom målestasjoner, og vannstand må alltid tolkes lokalt. Bruk siden som veiledning, ikke som offisiell flom- eller sikkerhetsvarsling.

Henter målestasjoner ...

Kart over målestasjoner

Kartet viser målestasjoner med tilgjengelige vannstands- og vannføringsdata. Klikk på en stasjon for siste måling, og husk at enkelte målinger kan være forsinket eller midlertidig mangle.

Laster kart og stasjoner ...

Målestasjoner og sanntidsdata

Listen under fylles med et utvalg målestasjoner når tjenesten får svar fra datakildene. Kortene kan vise vannstand, vannføring, vanntemperatur, værdata og historisk normalsammenligning der slike data finnes.

Om målestasjonen

Krågehølen er en målestasjon i Kvinesdal, Agder som registrerer vannstand og vannføring, med målinger tilbake til 29. mai 2008.

Nøkkeldata

Stasjon-ID25.51.0

StatusAktiv

KommuneKvinesdal

FylkeAgder

Målingervannstand og vannføring

Aktiv siden29. mai 2008

Sist data hos NVE9. juni 2026

TypePrivat, pålagt

EierSIRA KVINA KRAFTSELSKAP

Meter over havet26 m

VassdragLitleåni/Kvina

Nedbørfelt229,6 km²

Reguleringregulert m/magasinregulering

Første reguleringsår2004

Koordinater58.3226, 6.9750

🐟 LakseelvStasjonen ligger på en dokumentert lakseførende anadrom strekning.

Historiske toppverdier

Høyeste vannstand2,61 mRegistrert 2023-01-12 · basert på 5 år

Høyeste vannføring105,55 m³/sRegistrert 2023-01-12 · basert på 5 år

Vannmiljø

VannforekomstMøska - Sandvatnet til Ågedalsvatnet bekkfelt

Økologisk tilstandSvært dårlig

Kjemisk tilstandIkke klassifisert

Se vannforekomsten i Vann-Nett

Visste du at …

Stasjonen måler vannføring i Litleåni, som er en del av Kvina.
Nedbørfeltet til stasjonen dekker 230 km² og har sitt høyeste punkt på 876 meter over havet.
Nedbørfeltet er 61 % skogsmark, noe som demper avrenningen og gir jevnere vannføring enn i åpne fjellvassdrag.
Litleåni er 50 km lang.
Vassdraget er regulert for kraftproduksjon med 1 magasin. Første regulering ble gjort i 2004.
Den økologiske tilstanden i vassdraget er klassifisert som Svært dårlig — sterkt degradert.
Stasjonen ligger på en dokumentert lakseførende anadrom strekning. Laks (Salmo salar) er klassifisert som Nær truet (NT) på den norske rødlista (2021). Se Lakseregisteret →
Stasjonen ligger i nærheten av gården Øvre Egeland.

Hva betyr vannstand? · Hva betyr vannføring? · Alle målestasjoner

Om vannkart.no

vannkart.no samler oppdaterte målinger av vannstand og vannføring fra NVE og viser dem på et kart som er lett å bruke. Målet er å gjøre offentlige hydrologiske data mer forståelige for vanlige brukere, enten du følger en bestemt elv, sjekker forholdene i en innsjø eller vil se hvordan vannet endrer seg etter regn og snøsmelting.

Siden er laget for fiskere, padlere, grunneiere, hytteeiere, friluftsfolk og andre som følger med på vannet. For en fisker kan vannføring, vannstand og vanntemperatur si mye om forholdene før turen. For padlere kan raske endringer, høy vannføring og værutvikling være viktige signaler. For alle brukere gir grafene et raskt bilde av om målingen ligger lavt, normalt, høyt eller svært høyt sammenlignet med historisk normalområde for samme tid på året.

Vannstand og vannføring er ikke det samme. Vannstand viser hvor høyt vannet står ved et målepunkt, mens vannføring viser hvor mye vann som passerer et punkt per sekund. Begge deler kan være nyttig, men tallene må alltid tolkes lokalt. En vannstand på én meter kan bety noe helt annet i én elv enn i en annen, og reguleringer, is, nedbør, snøsmelting og lokale bunnforhold kan påvirke målingene.

Værdata fra Yr og Meteorologisk institutt vises der det er tilgjengelig, slik at du kan se målingene sammen med temperatur, nedbør og vind. Dataene kommer fra offentlige datakilder som NVE HydAPI, Meteorologisk institutt, Vann-Nett, Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Kartverket (stedsnavn), OpenStreetMap og Wikipedia. Kildene kan være midlertidig utilgjengelige, og målinger kan være forsinket eller mangle. Bruk derfor vannkart.no som veiledning og oversikt, ikke som eneste grunnlag for sikkerhetsvurderinger.

Viktig: vannkart.no er ikke en offisiell varslingstjeneste og skal ikke brukes som eneste grunnlag ved fare, flom eller beredskap. Data kan være forsinket eller inneholde feil. Sjekk alltid Varsom.no og offisielle myndigheter i slike situasjoner.